Spørsmål 9:

[admin]

Hvordan vil du beskrive ”anfall” eller kast av sorg, når det kommer over deg? Hva slags følelser dukker opp, hva slags tanker kommer?

[Gjest]

det føles som en brå smerte som setter seg i mage regionen. Så kommer vemodet. Heldigvis klarer jeg ikke lenge å være i denne tilstanden, for livet har heldigvis gjort det umulig for meg å ha tid til å dvele for lenge ved bare denne tanken. Det er ikke godt å føle for lenge på det. Livet er fult av vanskeligheter og utfordringer som jeg må konsentrere meg om. Og det er viktig for meg å kunne nyte glede når jeg kan. Du vet ikke hvor godt glede kan føles, før du har kjent smerten av en sorg. Livet består av begge deler. Og sånn må det være.

[Gjest]

Tankene som kommer er hvordan vi hadde hatt det som familie,hvordan barnet vårt ville vært, hvor langt barnet var kommet i utvikling,latteren smilet,gråten,ja hele barnet hvordan det vile vært å hatt det her.
Nå går jeg rundt og savner og savner g på en måte står litt i stampe.

[Barbie]

Sinne, angst, sorg, jeg føler at jeg kunne bli så sint, fordi han døde, at jeg ville kaste ting, knuse. Men, sorgen kan aldri bli så stor som når man mister et barn.
_________________
Barbie

[levelenge]

Da jeg var vel hjemme med EN liten tvilling, ble jo hverdagen som for alle andre mødre litt travel i starten. Men hver kveld når jeg la lillejenta, kom "kastene" - jeg klarte ikke fjerne den andre barnesengen - og der skulle jeg ha lagt broren hennes. Det var ubeskrivelig vondt. Fysisk smerte i brystet - som jeg etterhvert trodde var hjerteproblemer.. så jeg fikk uttallige utredninger via min gode fastlege. Jeg fikk et anfall av utslett - hele kroppen var full av psoreasis... jeg fikk svimmelhetsanfall - og på grunn av ventetid dro vi til et privat sykehus for videre utredninger - og i ettertid er det lett å tenke på hvor mye som kunne vært unngått... hvis bare noen hadde grepet fatt i meg rett etter fødselen.

[yani]

Anfallene kommer i form av tanker om hvordan livet kunne vært, hvordan de hadde sett ut, hvordan de hadde blitt. Hadde de hatt mange venner, kjæreste, hvilken videregående skole de hadde gått.
Tristhet over for hvordan livet kunne vært hvis jeg ikke hadde mistet de to.
Det er ingen ting galt med livet mitt nå, men jeg vet at mye hadde vært annerledes hvis jeg hadde hatt 3 levende barn i stedet for 1.