Hvor lenge?

[Gjest]

Hvor lenge? spør jeg...

Jeg vet at jeg risikerer svar som "det er helt individuelt"..."ta tida til hjelp"...osv osv...

Men det JEG sliter med for tida, er at jeg tenker veldig masse på spontanaborten jeg hadde for snart et år siden. Jeg var gravid for første gang, og i min 11.uke da ting gikk galt. Ble møtt av et utrolig LITE forståelsesfullt helsevesen, men det er en helt annen historie.

Nå er det ganske nøyaktig ett år siden jeg ble gravid. Om litt er det ett år siden jeg fant ut at jeg var gravid.
Om en del uker er det ett år siden alt det vonde startet.

Og det gjør vondt - veldig vondt - å tenke på dette!! Men det som gjør det vonde verre er at ingen av de jeg snakker med ser ut til å forstå at jeg fremdeles kan tenke så mye på det. Det virker som om alle blir overrasket over at jeg ikke har kommet meg videre. Derfor lurer jeg bare på, er jeg unormal? Og hva kan jeg gjøre for å faktisk komme meg videre?

Jeg tør ikke engang tenke tanken på hva som skjer dersom jeg blir gravid igjen...da kommer jeg til å være livredd hver dag for at det samme skal skje. Jeg trenger å finne en vei gjennom alt dette, for jeg HAR lyst til å være glad igjen og jeg HAR lyst til å tørre å bli gravid igjen. Men nå ser jeg ikke hvordan.

Noen innspill?

-Cec-

[yani]

Du er så visst ikke unormal, du er helt normal. Man får gjerne slike reaksjoner innimellom, det er gått 1 år, nå er det gått 2 år. Det er ikke så mye jeg kan si for å hjelpe deg eller gjøre det lettere for som du selv sa, alle er forskjellige.
Hvis du ikke har noen nært deg som du kan snakke med så bruk oss som er medlemmer her til å snakke med når det er vanskelig.
Skriv ned her inne det du tenker og føler og jeg er sikker på at fler av oss kommer til å svare deg.

[Gjest]

Har du fått tilbud om samtale hos jordmor etter du mistet? Selv om det er et år siden du mistet nå, så ville jeg sett om det var mulig å få en samtale eller to med en jordmor. Om ikke det, så kanskje fastlegen din kan henvise deg til en god kvinnelig psykolog.
Det vil kanskje også gjøre deg tryggere ved neste graviditet, om du hadde fått pratet om tapet. Om dagen du mistet, hvordan det var fysisk, dine opplevelser av hvordan DU synes du ble møtt, disse "merkedagene" du kjenner så sterkt på.
Og når eller om du blir gravid igjen, så fortell om din situasjon til jordmor/lege, så kanskje du får mer oppfølging de neste månedene.

Du er i alle fall ikke unormal, jeg synes tvert om at dine tanker er en tråd som går gjennom flere historier her inne. Å få sette ord på sorgen betyr så mye, og den samhørigheten ved å snakke med andre i samme situasjon, gjør at en ikke føler seg så ensom eller følelsen av å sørge unormalt.

[tina]

Det er ikke unormalt å ha sorg når du har spontanabortert. At du ble møtt med et lite forståelsesfullt helsevesen og mennesker rundt deg som ( i sin uvitenhet?) forventer at du skal ha kommet over det. Sorg tar tid. Kanskje er denne opplevelsen noe du vil komme gjennom men ikke over?

Jeg vil råde deg til å be om flere kontroller hos jordmor og gjerne en privat gynekolog neste gang. Det gjorde en venninne av meg til hun følte seg tryggere. Hun har hatt en spontanabort mellom sitt første og andre barn. Fortell hva du har opplevd å be om flere kontroller.